Disse brakkene huset opp mot 20.000 krigsfanger.
I dag står nesten ingen av dem igjen.

Men historiene herfra lever videre.
Nå har nye vinduer åpnet seg mot fortiden.

Tilbake til Grini

Studio 2 er testlaboratoriet for KunstLab.

Her jobber en høykompetent gjeng med å utvikle produksjoner og prosjekter og forsøke å utvide verktøykassen utøvere har når de skal lage innhold for norske elever.

I dag har Kim Baumann Larsen rigget klart til demonstrasjon av ett av prosjektene de jobber med. Rommet er fylt av teknikk og datautstyr. Den ene delen av veggen er dekket av et hvitt lerret, som snart skal fylles med lys fra prosjektoren som henger i taket.

Foran lerretet står Bjørn H.S. Kristiansen fra Den kulturelle skolesekken Viken og Søren Aagaard som er formidlingsansvarlig for museene i Akershus.

Nå skal de få reise tilbake i tid.

Norges største fangeleir

Prosjektet som skal demonstreres handler om Grini fangeleir. Her satt nesten 20.000 nordmenn i fangenskap under andre verdenskrig.

Hovedbygningen og en brakke står igjen som museum, men utover det er bygningene som huset politiske fanger, motstandsfolk og «vanlige» kriminelle revet og er borte for alltid.  Alt vi har igjen av det som var det ufrivillige hjemmet til så mange nordmenn under krigen er tegninger og gamle bilder i svart hvitt.

At leiren er borte er også noe av grunnen til at Grinimuseet og Kunstlab begynte et samarbeid med mål om at det skal være mulig å oppleve stedet i dag.

– Det er vanskelig å forestille seg størrelsen på leiren, i og med at den er borte, sier Aagaard.

– Vi ønsket å vise omfanget og størrelsen til Grini, gi unge folk opplevelsen av hvordan leiren var og øke historiebevisstheten til unge mennesker.

– Og da måtte vi tenke nytt.

Baumann Larsen har hjulpet til med det.

– Vi tok utgangspunkt i en digital terrengmodell av dagens landskap og tegninger av museumsbrakken til Grinimuseet og la dette inn i et 3D-program som brukes for å tegne bygninger.

Med dette som underlag, i tillegg til gamle fotografier, beskrivelser fra tidsvitner og planskisser for leiren, har 3D-artist og spillutvikler Kjetil Hjeldnes bygget opp og farge- og materialsatt en nær komplett scene av fangeleiren slik den fremstod ved krigens slutt.

fra VR til flat skjerm

Opplevelsen av å være i Grini fangeleir slik den fremsto i 1945 er laget for VR. Ved hjelp av et sett VR-briller vil den som ser på bli fullstendig omgitt av omgivelsene. Tanken er at de som besøker Grinimuseet skal få tilbud om å ta på seg brillene og vandre rundt i verdenen som en gang var der.

Men dersom dette prosjektet skal ut i Den kulturelle skolesekken er det et faktum at ikke alle skoler har tilgang på VR-sett. Derfor har Baumann Larsen og de andre i Kunstlab jobbet med å få opplevelsen til å fungere som en førsteperson spillopplevelse på en flat skjerm. Det er dette som testes i studio 2 denne dagen.

Målet med å lage en versjon som kan oppleves uten VR-utstyr er å nå ut til flere.

Kim Baumann Larsen - portrett

– I Kunstlab ønsker vi både å synliggjøre de beste og mest fremtidsrettede måtene rent kvalitativt å formidle kunst og kulturarv digitalt, samtidig som vi er opptatt av at flest mulig elever i Den kulturelle skolesekken skal kunne få tilgang til slike opplevelser, sier Baumann Larsen.

– Gitt at såpass få skoler har VR-briller, og det er krevende å turnere med den type utstyr, ønsker vi lage en versjon av denne produksjonen som kan kjøres på en spill-PC.

Målet på sikt er å lage en versjon som kan vises på lesebrett, men det vil kreve mye optimalisering. For denne prototypen har de prioritert å lage en mest mulig realistisk modell på et relativt begrenset budsjett.

Gjennom søle og tåke

Selv om det fremdeles gjenstår arbeid før alle brikkene er på plass er det en imponerende verden som åpenbarer seg på lerretet når Baumann Larsen starter demonstrasjonen. Store røde og gule brakker ligger tett i tett. Mellom dem går sølete grusveier.

Når vi begynner å bevege oss inn i denne virtuelle verdenen, er det som man tar et skritt til siden for å unngå å bli våt på beina. Det ligger en lav tåke i skogkanten utenfor leiren. En tåke fangene i leiren kalte «Grinitåka».

Det hele er så naturtro at det er som om man forventer å møte Einar Gerhardsen eller en av de andre fangene som satt her når man runder hushjørnene.  

Foran noen av bygningene er det ikoner av en høyttaler. Her kan de som besøker denne verdenen få mer informasjon om de ulike bygningene, stedene i leiren og hva som foregikk her.

På denne måten kan brukerne både lære mer om leiren og kjenne enda mer på kroppen hvordan det kanskje opplevdes å sitte fengslet på Grini.

Drømmen om Den kulturelle skolesekken

Både Kristiansen og Aagaard er entusiastiske over hvordan prosjektet fremstår. Men det er fremdeles puslespillbiter som skal finne sin plass før mange kan oppleve Grini fangeleir fra innsiden.

– Noe av utfordringen med å formidle kulturarv er at det en skal vise frem ikke finnes lengre. Med moderne teknologi kan en plassere seg selv midt i svunnen tid – og oppleve den på en helt annen måte enn gjennom en bok, sier Kristiansen.

– Jeg håper dette kan bli innlemmet i et prosjekt i Den kulturelle skolesekken slik at det kan komme ut på skolene og oppleves der, fortsetter Aagaard.

– Der vi står nå er utfordringen hvordan vi skal ta denne teknologien i bruk på en morsom og spennende måte. Derfor er det veldig gøy at Kulturtanken har tatt tak i dette, og det er veldig gøy å være med på, avslutter Kristiansen.

Fakta om Kunstlab

Kunstlab er et nasjonalt ressurssenter for nye kunstneriske uttrykksformer i Den kulturelle skolesekken. Den er et åpent tilbud til DKS regionalt. Kunstlabens hovedformål er å styrke arbeidet med å utvikle nyskapende kunstneriske tilbud.

Kunstlab har fokus på nye produksjoner og prosjekter i Den kulturelle skolesekken. Den er en praksisorientert lab rettet mot utøvende kunstnermiljøer og kunst- og kulturinstitusjoner. Den skal også bidra til økt erfaringsdeling og kompetanseoverføring mellom de forskjellige produksjons- og fagmiljøene i DKS.