Kunst kan gi nye blikk på steder og starte samtaler om vanskelige og underkommuniserte temaer. 

Ikke minst kan det sette varige spor.

Opplev fire prosjekter som har gitt elever ny kunnskap om nordnorsk krigshistorie og samisk identitet.

DKS som døråpner

En rød tråd i kunstpedagog Kristin Risans virke er hvordan kunst kan brukes som brekkstang for å belyse og snakke om det som er fortiet, det som er gjemt.

Som det samiske, det kvenske og nordnorsk krigshistorie.

–  Jeg  jobber med ting jeg selv er opptatt av i mitt liv, sier hun.

 

Her er fire eksempler på slike DKS-prosjekter hun har vært involvert i.

Kristin Risan har jobbet som kunstpedagog på
Nordnorsk kunstnersenter (NNKS) i 24 år.

Samisk identitet

Kunstpedagogen ønsker å synliggjøre at Norge består av flere kulturer – og at det er en ressurs, ikke et problem.

Ikke minst ønsker hun at folk skal gjenfinne stoltheten over hvem de er og arven de bærer.

DKS-prosjektet Raanen Vuodna av Sissel Mutale Bergh fra 2019, er et godt eksempel på dette.

Utgangspunktet var at det samiske i Mo i Rana ikke var borte, det var bare skjult.

Elevene skulle blant annet gå på leit etter samiske stedsnavn og historier – inkludert i egen slekt.

«Jeg er same, jeg er same!», ropte en elev gledesstrålende og kom løpende mot Risan etter flere dagers workshop. Hjemmeleksa hadde vært å spørre om foreldrene visste noe om bygdas samiske arv.

Raanen vuodna er et synliggjøringsprosjekt om samisk kultur, historie, landskap og identitet for Rana.

Raanen vuodna betyr Ranfjorden/Ranbygden på umesamisk.

Samiske konfirmanter. Gutten på steinen er Johan Petter Hallonen, mulig er det broren hans som er ytterst til høyre. I midten bak steinen står Ole Johnsen Must. Foto: Ellisif, Rannveig Wessel/Grenselandmuseet.

– Det samiske og den samiske virkeligheten har historisk vært betent og et ikke-tema, bemerker Risan.

Hun har vært opptatt av å fortelle og bekjempe rasisme gjennom å vise rikdommen og hvilke skatter som ligger i kulturer som har blitt holdt nede og tenkt på som dårligere.

Mange er positive til prosjektene, men det skjer fortsatt av og til at enkeltlærere står på sidelinja med armene i kors og steinblikk.

«Pisse forbanna», som Risan malerisk beskriver veggen av fiendtlighet.

– I Kautokeino er det blitt kult å være same. Men i kystområdene er det fortsatt belagt med skam. Det er stor forskjell. Og slår du på tven en fredagskveld, så ser du hvordan det samiske fremdeles harseleres med!

Runebommen. Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum.

Nordnorsk  krigshistorie

Et annet prosjekt startet som en irriterende undring:

Hvorfor skulle ungene i Mo i Rana busses til Polen når Nord-Norges best bevarte krigsfangeleir lå en drøy halvtime unna?

Russiske krigsfanger ble brukt som slavearbeidere for å bygge jernbanen over Saltfjellet. Tusenvis døde.

– De som profitterte på krigen ble aldri straffet. NSB hadde et tett samarbeid med nazistene og godkjente at det ble brukt krigsfanger. Det er en skikkelig stygg historie som det snakkes lite om, utbryter Risan irritert.

Brakkeinteriør med russiske krigsfanger fra Bjørnelva.

Krigsfangeleirene lå som perler på en snor langs Nordlandsbanen.

Skoleforestillingen ble utviklet til en kombinasjon av feltarbeid og teateropplevelse.

Elevene dro først på ekskursjon til Dunderland krigsfangeleir, så gikk turen til Helgelandsmuseet, før dagen ble avsluttet med det nyskapende teaterstykket SONA/ZONA av Nordland Teater, om voldens mentalitet.

Krigshistorie handler vel så mye om historiene en velger å glemme, de som ikke passer inn. Slik det ble med krigsfangenes historie i etterkrigstidens politiske klima.

Kunst kan gi barn og unge et nytt blikk på sitt nærmiljø, og også ta opp vanskelige temaer i et lokalsamfunn.

Original bildetekst: «Med stavrende skritt og gjennom ankeldyp søle, i regn, vakler den syke fra brakken til uthuset.» 

Nær 100 000 sovjetiske krigsfanger ble satt i tysk tvangsarbeid i Norge under krigen. En stor andel havnet i Nord-Norge. Omkring 9000 var sivile borgere, blant dem 1800 kvinner og barn.

Tvangsarbeidet fikk stor betydning for norsk infrastruktur, blant annet for Nordlandsbanen, E6, tunneler og flyplasser.

Rundt 13 700 av krigsfangene døde under fangenskapet. De omkom grunnet sult, sykdom og fysiske skader. Mange ble vilkårlig henrettet.

Russisk fange utenfor brakke. 

Berlevåg krigsminneløype

Billedkunstner Hilde Skancke Pedersen ledet et kunstprosjekt med elever fra Berlevåg skole i 2013.

Målet var at elevene skulle bidre til utvikling av en kulturminneløype om andre verdenskrig og spesielt løfte fram historen om en russisk fangeleier som Tyskland hadde i Berlevåg 1943/44.

Befaring i krigsleiren med tidsvitne Terje Daldorff, samlet rundt kanten av tuft etter finértelt.

Oppmåling av Berlevåg krigsfangeleir.

Elever koker og serverer kålsuppe etter tysk oppskrift. Det var en fangesuppe med svært lite smak.

Kart over Berlevåg krigsfangeleir.

I 2017 inviterte billedkunstner og journalist Eirik Audunson Skaar elever fra Berlevåg ungdomsskole til å gå på oppdagelsesferd i Todt-arkivet.
Prosjektet var et samarbeid med Riksarkivet.

– Det er for sent å bli førstemann til månen eller til Mount Everest, men du kan gjøre større oppdagelser i et arkiv enn om du går på ski på Grønland. Ungene kastet seg over det!

Den resulterende nettutstillingen finnes hos Riksarkivet som en skoleressurs.

– DKS-prosjektene var en døråpner. Sånne prosjekter er dessuten viktige for å lære barn å stille kritiske spørsmål og ikke ta sannhet for gitt. Uten at vi skal utdanne konspirasjonsteoretikere, altså! Vi må være på vakt, for vi er på full fart inn en slik tid hvor det aksepteres at noen mennesker er mindre verdt, advarer Kristin Risan.

Kunstens særstilling

Flere prosjekter Risan har igangsatt har bidratt til å sette varige spor.

Eksempelvis synliggjøringen av spor etter krigsforbrytelsene som skjedde i Dunderlandsdalen under andre verdenskrig. En av de mange fangeleirene i Dunderland er i ferd med å bli en turistattraksjon, og et minnested åpner i september 2021.

I Mo i Rana har det samiske blitt mer synlig, først og fremst gjennom skilting og samiske stedsnavn.

– Kunst står i en særstilling i å gå foran, være en øyeåpner og gi nye perspektiver, påpeker kunstpedagogen.

DKS 20 år som nasjonal ordning

Artikkelen er et utdrag av et intervju med Kristin Risan, som kommer i et festtidsskrift i anledning jubileet.

Fakta om sovjetiske krigsfanger er hentet fra faktaark til vandreutstillingen om Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945 i Berlevåg.

Foto: Kristin Risan, Samisk arkiv, Knut Sørhusbakken/Kulturtanken & Marte Glanville/Kulturtanken. Sort-hvitt bildene hører til i en serie med lysbilder fra tyske fangeleirer for russere i Norge, hentet fra arkivet etterLeiv Kreyberg/Riksarkivet.