– Det var som å åpne døren til Narnia!
Daniel Grindeland var lærernes skrekk. En talentkonkurranse på barneskolen endret livet hans.
Kulturens kraft kan komme fram i helt tilfeldige møter, og gode kunstopplevelser kan faktisk endre et liv. I intervjuserien Opplevelser som varer forteller utøvere og andre om sine avgjørende møter med kunst og kultur.
Det hadde gått skeis helt fra barnehagen.
Daniel var en ustyrlig tornado som rømte, sloss med de andre barna og til og med sendte en ansatt til legevakten etter å ha kastet en stein på henne.
Det gikk ikke noe bedre da han begynte på skolen. Han fulgte ikke med og han gjorde rampestreker.
Fra femte klasse og utover sluttet han helt å jobbe, i protest, siden lærerne likevel bare så på ham som et problem. Dessuten fikk han alltid anmerkninger, uansett om han var skyldig eller ei.
«Så det er du som er Daniel. Deg har vi hørt om. Vi skal sørge for at du oppfører deg», var det første han hørte da han begynte på ungdomsskolen.
Det gikk én uke før lærerne på ungdomsskolen var hans verste fiender. Det første halvåret fikk han over 70 anmerkninger.
«På skolen og i idretten var det så mange regler. Break er veldig fritt.»
Drønnende rapmusikk og samhold
Daniel fikk påvist ADHD tidlig. Det var en grunn til at han slet med å konsentrere seg og hadde maur i rumpa. Som barn gikk han på «alt» av idrett – fra sjakk, via bueskyting, til fotball. Men ingenting fenget, ikke sånn ordentlig.
Men så arrangerer skolen en talentkonkurranse.
På scenen står fire gutter som går i trinnet over. Når musikken starter, begynner de å breake. Daniel har aldri sett noe så kult! Det tar seks måneder før han og tre kompiser finner et breakekurs på Sotra, øya utenfor Bergen hvor de bor. Første kursdag åpner de døra til gymsalen. Rett innenfor står en fyr og snurrer på hodet. Fra høyttalerne drønner det rapmusikk, gutter i ulike aldre står klyngevis og viser hverandre moves og veileder hverandre.
– Det var som å åpne døren til Narnia! forklarer Daniel med skinnende øyne.
Han slutter på alt annet. Medlemmene av Absence Crew, som holder kurset, er bare 7-9 år eldre enn ham. Miljøet er godt og Daniel et naturtalent. Han stortrives og blir stadig bedre til å breake.
– På skolen og i idretten var det så mange regler. Break er veldig fritt. Du kan gjøre din egen vri på alt, sier Daniel når han skal forklare hva det var som fenget så voldsomt.
Eureka-øyeblikket
Men på skolen går det ikke noe bedre. Heller dårligere. Daniel flyttes først til det han omtaler som «en alternativ skole for de som ikke passer inn i den vanlige skolen».
Så flyttes han til en «alternativ-alternativ» skole, det vil si – skolen oppretter en egen avdeling for ham og tre andre grunnet slåssing og mobbing.
Der, for første gang i livet, møter han en lærer som ikke maser om lekser og læring. Men som vil bli kjent med ham og forstå ham. Og som ønsker å finne ut hva som kan hjelpe Daniel.
– Siden jeg alltid hadde hørt at jeg var et problembarn, tenkte jeg selv at jeg var det. Det at læreren respekterte meg som person og ikke anså meg som et problem, gjorde at jeg klarte å respektere meg selv.
Første dag etter vinterferien i 9. klasse får Daniel rett og slett et eureka-øyeblikk. Da han skal fortelle hva han har gjort i ferien – «spilt dataspill og breaket» – går det opp for ham at han har gjort akkurat det samme som ellers. Bortsett fra å gå på skolen, hvor han uansett ikke gjør noe.
– Jeg skjønte at jeg ikke utviklet meg, men stod på stedet hvil. Og at det var min egen feil. Skulle jeg klare å bli noe, måtte jeg selv ta ansvar.
Så Daniel tar grep. Begynner å jobbe. Siden han uansett er på skolen, bestemmer han seg for å gjøre det beste ut av timene han er der. Det gir resultater.
Idrettsteori og dansedisiplin
Først får han komme tilbake til alternativ-skolen. Så får han bli med i mattetimene på sin opprinnelige ungdomsskole. Han klarer målet om å komme inn på idrettslinja på videregående. Overgangen fra 1:1-oppfølging til en vanlig klasse er et sjokk.
Han har ikke lenger en egen lærer som alltid kan hjelpe og som passer på at han jobber. I tillegg har Daniel store kunnskapshull. Ikke vet han hva «hypotenusen i andre» betyr! Han begynner å tvile. Er videregående egentlig for ham?
Men i ett fag stiller klassen likt: Idrettsfag er nytt for alle. Noe av det første de lærer i faget er hvordan å bli god i idrett: Du trenger rett hyppighet, rett varighet og rett intensitet. Daniel bruker det han lærer når han trener og merker fort fremgang.
Dermed bestemmer han seg for å prøve samme teknikk på skolearbeidet. Han klarer ikke å konsentrere seg i en hel time. Men det går bedre når han deler det opp – ti minutters pugging på vei til trening, ti minutter før middag, ti minutter før han legger seg og så videre. Han begynner å henge mer med i timene og er ikke lenger dårligst i alle fag.
– Jeg ble gjennomsnittlig, som var akkurat der jeg ville være. Jeg ville ikke være spesiell, jeg ville være vanlig. Min erfaring var at det var negativt å være spesiell.
Disiplinen fra dansen tar han med seg inn i skolearbeidet.
– Det som er så fint med kunst og kultur, er at ingen sier hva du skal eller må gjøre. Det er opp til kunstneren. Å ha tilnærmingen at det var opp til meg selv, gjorde at jeg også klarte å gjøre det bedre på skolen, sier Daniel.
Å ha tilnærmingen om at det var opp til meg selv, gjorde at jeg også klarte å gjøre det bedre på skolen.
Askeladden på nye veier var Daniels første profesjonelle forestilling med Absence Crew.
Pugging på fergekaia
Han er 16 år da Absence Crew spør om han vil bli med og sette opp en forestilling.
Ifølge Daniel hadde den første versjonen ikke så god kvalitet, men Den Nationale Scene i Bergen ser potensialet og setter opp «Askeladden på nye veier» etter bearbeiding. Så blir den en DKS-forestilling, startskuddet er en tre uker lang turné i Sogn og Fjordane. Underveis i prosessen tas Daniel opp som fullverdig medlem av crewet.
De andre i Absence Crew er gode forbilder for yngstemann. Flere studerer og oppmuntrer Daniel til å gjøre det bra på skolen. Han går nå siste året på videregående og får fritak fra skolen for å være med på turneen, men må levere skoleoppgaver og prøver.
– De andre gutta hjalp meg. Hehe, jeg husker en gang vi satt og ventet på ei ferje og jeg øvde til en religionsprøve. Boka ble sendt rundt blant gutta: «Forstår du dette? Ikke? Hva med deg?» Daniel smiler ved minnet.
Best i mye
Noe skjer med Daniel de ukene han er på turné. Jo mer han jobber, jo mer klarer han å konsentrere seg. Når han kommer tilbake til skolen, spør han hver enkelt lærer hva han kan gjøre for å bli bedre i deres fag. Han følger rådene de gir og gjentar prosessen hver måned ut skoleåret.
Daniel går ut av videregående som skolens beste elev.
I dag er Daniel Grindeland en av Norges beste breakere.
Sammen med Absence Crew har han spilt over 1000 DKS-forestillinger og har vunnet konkurranser i den kommersielle og den kunstneriske verden i Norge og i utlandet. Han er den eneste breakeren som har mottatt en kongepokal fra Idrettsforbundet.
– Hadde jeg ikke begynt å breake, hadde ikke noe av dette skjedd. Møtet med kunst kan forandre alle sine liv hvis du møter det på rett tidspunkt eller det er rett person. Jeg har tenkt mye på hvor jeg ville vært i dag dersom skolen ikke hadde arrangert den talentkonkurransen!
Les mer om Daniel på danielgrindeland.com, eller se hans YouTube-kanal eller Instagram-profil.
Sjekk også ut Absence Crews hjemmeside og Instagram.
«Møtet med kunst kan forandre alle sine liv hvis du møter det på rett tidspunkt eller det er rett person.»
Daniel satser på OL i 2024 – da er breakdance for første gang med som offisiell øvelse.
Daniel og to andre utøvere deler sine tanker om Den kulturelle skolesekken:
Foto: Ola Sollie, Aleksander Ramsland og privat.
Bra Brooklyns getto til Nasjonalballetten
Shaakir Muhammad er virkelighetens Billy Elliot. Også han måtte sloss mot alle odds for å oppnå drømmen sin.
Det du (ikke) ser
Multimedial utstilling av SKUP-prosjekt på H20 VGS.
Kulturtanker
Møter med spennende mennesker og nyskapende prosjekter.